LYNG OG HONNING - 2010/9 *Dikt 3.Kp Sigve Lauvaas

Side 19-27

TA DEG TID

Ta deg tid til å se

Når bladene springer ut.

En gullalder er på vei

Med sitt krus.

Vær stille, og lytt

Til fuglene, lytt ærlig

Fra hjerte til hjerte,

Mens vi ennå har tid.

Ta ordene inn, og kjenn

Pusten i nakken

Når tiden begraves

Er det høst.

VENT

Vi trodde vi tilhørte eliten

Som eide jorden,

Men oppdaget skyer

Og måtte snu.

Ondskapen spres i medieflommen,

Fra eteren, til alle hus.

Og vi sitter som slaver og tar imot,

Og gruer oss for våre barn -

Som må gjennomgå

Dette rabalderet.

Vi drømmer om det virkelige liv,

Hvor alle kjenner sannheten,

Og visdom er gull.

Vi drømmer om en tid

Hvor vi kan stole på naboen

Og ha tillit til keiseren.

Det er langt å falle

For den som har vært høyt oppe.

Vi kjenner de skarpe blikkene

Som borer seg i nakken

Når vi forkynner fred.

*20 

FJELL

Gå inn i fjellet,

Gå til det innerste dyp,

Og ta energien med til folket,

Så de kan sove trygt.

Spreng fjellet med dine tanker,

Og du har ingen plass på jorden

Du kan hvile ditt hode.

Gå inn i fjellet, til redningen,

Og lytt etter stemmen

Fra det evige.

Du finner nok sannheten,

Om du søker den av hele ditt hjerte?

Og en dag er du lys i tunnelen,

Som en veiviser til målet.

NATTEVÅK

Helt uten grunn våker vi ikke.

I natten bøyer vi oss i tunge pust

Og lytter til nærheten av vårt eget hjerte.

Det hvisker stille til englene

Og åpner lysets port.

Ingen gåte er uløst i nattens drømmer,

Og det gis syner til de etterlatte

Av Israels hus.

Prøv om du kan se trærne i skumringen

Under måneøyet, under fjell som åpner grenser

Og gir oss nytt land.

Det finnes bilder av Den usynlige

Som beskytter og bærer.

Det finnes en uerstattelig kraft, som gir liv

Når vi bøyer oss i natten.

Og under hellige vinger er budskapet

Kjærlighet.

*21

ENSOM

Har jeg vært ensom i verden

Finner jeg likevel dine fottrinn.

Som et bitte lite barn søker jeg en venn

Som våger å frelse oss,

Om båten skulle gå under.

Jeg er ensom – med et mulig liv

I kofferten mot USA,

Der jeg opplever drømmen

Å bli godtatt.

Honning spiser jeg bare til fest

Med de nærmeste, og vokser i landskapet

Som en furulegg

Med alltid grønne blad.

MITT LIV

Skyene vandrer over, og jeg vandrer under.

Mitt liv er en milepæl, og jeg skjelver

I møte med horisonten.

Jeg går i kupert landskap,

Og deler ut frø til de som tar imot på veien.

Jeg er en vandrer som blir mettet av engler,

Og aldri må jeg tørste.

Mitt liv er en syngende konvall,

Et piletre mot stjerner.

Hvorfor skulle jeg gå ensom,

Som lengter etter venner av fattige og rike -

Som beveger seg som disipler for den evige

Som lyser for alle mennesker.

Mitt liv gir håp for andre, og min pust

Åpner dører til hellige rom.

Mitt liv er mitt tempel – med farger og lys,

Og jeg bøyer meg for skjønnheten.

Nåden er delt til alle som tar imot, og min jord er din jord,

Og mine søsken er dine søsken - i ydmykhet og kraft.

*22

DIKT

Nesten ingen sier moderne dikt

Er umoderne i dag,

De sier noe om tiden som gikk

Og som kommer.

Menneskene føler med kroppen

Og ord blir perler

Som triller og triller

Ut i det fri.

Og noen stråler til oss som dikt

På veien til fjellet

Som ligger med snø og is.

Jeg sier moderne er å se nytt

Hele tiden, mens tiden ruller som fly,

Og trafikken på E18

Holder seg frisk.

Et dikt er å holde seg varm med ord

Som bobler frem fra en oase

Dypere enn våre hjerter,

Og skaper liv med sin pust,

Som en ny fødsel.

KLOKKER

Stadig ringer klokkene, og kaffekoppen

Dirrer som små bjeller

I våre gamle hender.

Klokker holder oss vakne, og hver søndag

Kommer nye slag, og milevis borte

Ringer det til fest.

Og en går bort med klokker

Som en majestet på rød løper.

Klokker gir oss en plutselig høytid

Med salmesang og orgel, og flagget

Reiser sin rygg i vinden og forteller, forteller

For dem som vil høre. Og lyden lokker

Gjennom alle år, inn i vårt hjerte

Som slår for livet. Det er vår ære

At vi finner hverandre til slutt.

*23

DU, ET TRE

Etter mange år

Er du et tre

Med røtter og lauv,

Og sjelden går du vill

I skogen. Du kjenner

Lukt av bjørk og einer,

Og lyng.

Du er et tre med håp

Som folder seg ut,

Og gir friske skudd

Om våren.

Du ser frø gror

Og nye trer blir til

Skog. -

Og langt fremme former

Treet spor av

En ny dag.

BAK ALLE FJELL

Bak alle fjell er slott og borg

Og hall med hest og prins.

Og Soria har lyse klær

Og drømmer om en ekte prins,

Og kyss og klem.

Og dagen går,

Og månen glir bak alle fjell.

Der ser hun han, og vinker trygt,

Og blodet går i femte gir, -

For elskhugen er høg og varm.

Og prinsen kommer ridende,

Og bjellene går i dans og sang,

Og latter fra et jentebarn

Som ønsker seg en mann.

Tjo hei, hvor lett det går i kveld.

Og solen danser over hei,

Og han og hun blir kjærester

Og møtes titt i eventyr, og drøm.

*24

VEST

Med uår og nød kom Amerika-feber,

Og seil mot Vest.

Skarer av ungdom drog ifra land

Til et ukjent kontinent.

Hver dag med en drøm

Over hav, på lette vinger

Til et annet folk.

Å leve er å tro, i håp og kjærlighet

På et varmere klima, en høyere sol.

Å bli født på ny på en annen jord,

Der kornet spirer

Og åkrene er uendelige,

Og ingen nød er å se,

Holder oss rene.

Vest over havet bølger landet

Som ligger i vår drøm dag og natt,

Som en påminnelse om frihet.

Dit skal vi, og noen drar ut

Som et pust fra nord.

Og de bygger en ny verden

Med kraft og tilgivelse.

New York, Chicago, Minneapolis og Seattle

Har gater av norske kvinner og menn.

Og Midt Westen, og gull i Alaska

Holder øyet varmt.

Vi går under stjerner, og barn etter barn

Begynner å grave etter røtter,

Og lauv reiser i tid.

I dag er portene åpne,

Og alle kjenner sin slekt.

Å reise over havet - var å komme hjem

Til sine egne. Og 17.mai flagges det

For Norge, og korpset spiller.

Det er vår i luften,

Vår som trenger inn i huden,

Og vekker oss som er i dvale

Med kyss fra Amerika.

En hilsen med nye skudd på stammen,

Et lys som aldri dør.

*25

LANGT

Det er langt mellom nord og sør,

Det er langt mellom menneskene

I en by. Og langt er det

For den som må gå med sørgebud.

Langt er det mellom ord som gir trøst.

Varmen er syv mil borte

Når vi trenger den mest.

Bare englene vet hvor vi bor.

Vi kan oppdage nye spor på veien,

Og kjenner slektskap med de andre.

De puster mot høyden, og ser

Bak skyene – en ny dag.

Alene ser en stjerner, og kjenner

Noen som går ved siden, som en ånd

Med lange armer som bærer oss

Uavbrutt på vandringen.

Uendelige rekker av folk synger

Mot kilden som åpner seg,

Og menneskene favner hverandre

Med umettelig kjærlighet.

Tiden rulles inn, og byene tømmes,

Og morgenstillheten blir et bilde

Av tause vitner som tar imot

Brød og vin til evighet i Paradis.

DAGEN

Dagen har mange øyne

Under usynlige stjerneteppe,

Som vinduer til hagen

Og blomster hvor bien samler honning.

Og tusen øyner ser at lyset forvandler

Og gjenskaper alt i sitt bilde.

Og vi kan ta imot med åpent sinn

Til huset er fylt opp, og natten kommer.

*26 

APRIL

Jeg merker meg april.

Etter streng kulde kommer vår,

Og vi øver oss med sag

Og et gjerde.

Grensene må på plass,

Så vi kan stanse opp og se

Hva vi eier, og se tilbake

Med blanke øyne i lys

Sterkere for hver dag.

Vi prøver å forstå mysteriet,

Men må gi opp håpet,

For vi har nok med oss selv

I tidens sirkus.

MIN INDRE BÅT

Mitt verksted i det indre

Tar form som en båt,

Og jeg reiser

For å finne ut mer om landskapet,

Og jeg smir våpen -

For turen kan bli tøff

I åpent farvann.

Mitt anker er en stein

Og et ekko som hører stemmer.

Når det roper vil steinen svare

Med uavlatelige ringer i vannet.

Mitt indre har leir av god kvalitet

Ferdig til å forme nye båter

Som skal seile alle hav.

Og det er viktig å holde mål,

Så verkstedet kan få nye oppdrag

Og livet kan gå videre

Fra slekt til slekt.

*27 

SKAPELSE

I søvnen blir noe nytt skapt,

Og frø blir til blomster og blad.

Skapelsens time kommer igjen og igjen,

Og skogen vokser over hele jorden

Til huset er ferdig,

Og vi kan flytte hjem.

STEMMER

Lytt til dine indre stemmer

Og kjemp for den gode sak.

Veien tar form mens vi vandrer,

Og livet blir nytt.

Vi reiser igjennom prøvelser,

Og må tigge etter vann.

En dag er vi ved målet

Med stråler fra en annen sol.

Å SE

Jeg brenner etter å se

Lyset bak ordene

Som aldri dør.

Og jorden glir langsomt forbi

Mens vi sover,

Og vi må finne en annen bolig.

Ordene er overalt,

Og vi må speide i vinden

Etter et større rom,

For bøkene trenger plass.

Jeg ser murene blir tatt ned,

Og utsikten blir ny

Med druer og dadler.

Og stadig fødes nye barn

Som tegn på håp.